Batida

Batida fylles sakte men sikkert opp nå med klær, utstyr og mat for sommeren. Fremdeles er det en del småting som burde vært fikset på, men det er vel ikke værre enn at jeg kan seile avgårde. Om ikke været bestemmer seg for å sette en stopper for avreisedatoen, så er Øyvind Tappel og jeg på vei fra lørdag 30. juni. Første stopp er etter planen på Tjøme, så får vi se etter det hvor vi ender. Øyvind bør være i Stavanger 7. juli, så vi får se om vi klarer det. Om jeg får mulighet til det skal jeg prøve å skrive noen ord her av og til, men det avhenger av nett-tilgang rundtom. Følg med, følg med….

Siden jeg hadde bestemt meg for å seile langtur til sommeren, fant jeg ut at jeg trengte litt oppgradering på utstyrsfronten. VHF-radio og ekkolodd ble derfor kjøpt inn og montert. For å slippe å kravle opp i masta å montere VHF-antenna, fikk jeg tak i et rustfritt stålrør som jeg kunne sette antenna på bakerst i båten. Rekkevidden blir kanskje litt redusert, men det holder nok til kystseilas. Jeg hadde og en gammel bilradio liggende. Kjekt med litt musikk ombord!

VHF- og bilradio monteres i panelet sammen med brytere

—

VHF- og bilradio ferdig montert

—

Jeg ville helst unngå å lage for mye hull i båten også, så dermed ble ekkoloddgiveren montert med epoxy rett foran kjølen. Første gang jeg monterte ble det en feil i blandingen, så epoxyen herdet ikke helt. Nå er giveren montert på ny, så nå håper jeg at den vil fungere prikkfritt.

Displayet til ekkoloddet monteres i cockpiten

—

Mens sikkert mange andre var på fylla den 16. mai, fikk jeg med meg Peter M. Greve for å prøve Batida for første gang. Egentlig ble det da andre gang jeg var ute på sjøen, men første gang var det bare putring for motor for å flytte henne fra Åros og til hennes nye plass i Drøbak. Denne gangen skulle seila opp!

Vi putret ut et stykke for motor til vi lå midt i Drøbaksundet før vi begynte å heise seil. Ganske spennende når vinden fikk tak og det begynte å gå framover. Jeg håpet på at jeg hadde strammet masta godt nok så vi ikke skulle ende opp med mastehavari på jomfruturen, men det så nå ut til å gå bra.

Peter har alt under kontroll

—

Masta står som den skal

—

Kapteinen er fornøyd

—

Peter fyller opp minnekortet sitt

—

Så var tiden kommet for at Batida skulle komme tilbake i sitt rette element! Ved hjelp av en truck med lastereimer som så alt for spinkle ut til å bære en hel båt, ble en etter en båt i båthavna løftet på vannet. Til slutt var tiden kommet for Batida og etter noen nervepirrende minutter i luften lå hun trygt på vannet. Motoren var litt lite velvillig etter vinterdvalen, men snart var den også igang og jeg kunne putre meg ut og fortøye.

—

—

Selv om Batida generelt var i seilklar stand, bestemte jeg meg raskt for at jeg skulle pusse henne opp mens iveren var der. Mens hun fremdeles lå på land var det derfor viktig å gjøre unna alt fra dekket og nedover. Poleringsmaskin ble innkjøpt fra Clas Ohlson og fribordet ble vasket, rubbet og polert. Det samme ble gjodt med masten.

—

Jernkjølen hadde fått en del rust på seg, så jeg bestemte meg for å slipe den ned og gi den full behandling, noe jeg i ettertid nok ikke ville ha bestemt meg så lett for. Fikk til slutt lånt meg en vinkelsliper og kjøpte opp diverse slipeskiver, men brukte likevel mangfoldige timer på nedslipingen. Ble til slutt grundig lei og gjorde nok ikke så god slipejobb som jeg burde før jeg smørte på 4 lag epoxyprimer, ett lag primer og 2 lag bunnstoff, men jeg får nå håper at det holder en stund. Skal denne jobben gjøres igjen vil jeg nok ikke tenke meg om så lenge før jeg bestiller proff sandblåsing…

—

Roret av rustfritt stål ble også pusset helt ned og fikk seg et lag primer og bunnstoff. Etter endt behandling under vannlinjen så båten slik ut. Fin og blå 🙂

—

Det meste av treverket ombord hadde falmet og så veldig grått ut. Det ble der for pusset helt ned til friskt treverk og deretter oljet med 4 strøk benarolje. Forskjellen før og etter pussing var som følger:

—

..og etter oljing:

—

Tirsdag 27. mars 2007 kjøpte jeg båt. Jaggu meg… Etter å ha funnet båten på finn.no på søndag og vært på visning på mandag ble det etter litt fram og tilbake med selger underskrevet kontrakt. Vanligvis bruker jeg å ta meg god tid på undersøkelser når jeg skal handle ting som koster over tusenlappen, men denne gangen gikk det unna. Nå skal det jo sies at jeg har drømt om egen seilbåt siden barneskolen, spart penger så godt jeg kunne siden ungdomsskole med tanken på seilbåt liggende i bakhodet, vært å seilt med slekt og venner nå og da, og sagt til meg selv at jeg skal eie min egen båt før jeg eier mitt eget hus. Men likevel…

Da jeg rundt juletider 2006 fant ut at jeg ville bruke sommeren 2007 på sjøen hadde jeg noen alternativer. Jeg kunne prøve å være med med min onkel på hans planlagte tur langs norskekysten, prøve å få hyre på en annen båt jeg hadde vært med før, eller låne en båt et sted. Alle disse alternativene ble generelt litt usikre, så på nyåret ble det til at jeg stadig tittet innom finn.no for å se hva slags båter som lå ute. Med min økonomi var de fleste interessante båtene en smule for dyre, men jeg fant en og annen båt som kunne passe, selv om de lå litt for høyt i pris de og. Begynte såvidt å avtale å få se på noen av dem da jeg kom over Batida. Hun skulle selges billig på grunn av utenlandsreise, og mange var interessert. Jeg hev meg på budrunden og plutselig stod jeg der med egen båt!

Batida på land under visningen

—

Et salig rot av diverse utstyr…

—